Rogn gir noe mer varme enn bjørk. Men rognetreet er også elgens mest populære vintermat. Derfor har store rognetrær blitt en sjeldenhet i norske skoger.
Når så du sist et stort rognetre i skogen? Med flotte, hvite blomster om sommeren, og dekorative røde bær utpå høsten? De fleste må nok tenke seg godt om, store rognetrær finnes det ikke så mange av lenger. Årsaken er elgens beiting. For om vinteren livnærer elgen seg av kvister og bar. Ja, selv de skarpe nålene fra eineren, også kalt bresk, går ned på høykant. Men aller helst beiter elgen på rogn. Når et rognebær spirer og vokser opp til en liten plante, da varer det ikke lenge før elgen er der.
I skogene våre finner vi derfor småtrær av rogn som er beitet ned gang etter gang. De får ikke anledning til å vokse seg store. Men rogn er også et treslag som varmer litt mer enn bjørk. Rogneved inneholder ca. 4% mer energi enn bjørka. I gamle tabeller over energimengde i treslagene troner faktisk rogn på toppen. Men dette er ikke riktig. Både lønn, alm, ask og eik inneholder mer energi enn rogn. Og bøk inneholder mest energi, av de mer vanlige treslagene. For bøk gir ca. 14% flere kWh per volumenhet sammenlignet med bjørk.
Rogneved inneholder ca. 4% mer energi enn bjørka.
