Før dynamittens tidsalder var det også stor gruvedrift i Norge. Såkalt fyrsetting sørget for at berget ble så sprøtt at det kunne hakkes ut.
I 1623 ble det startet bergverksdrift etter sølv i Kongsberg. I 1644 begynte man å drive ut kobber fra fjellene på Røros. Både på disse to stedene og flere andre bergverkssteder i Norge benyttet man på denne tiden fyrsetting. Store mengder ved ble lagt opp mot berget og tent på. Så lot man det brenne i mange timer slik at berget ble sprøtt. Deretter gikk arbeidere på med hakker og hakket seg innover. Inndriften var kun 1-3 meter i måneden. Og det gikk med enorme mengder ved. På Røros ble store områder avskoget, det skaper problemer den dag i dag. Det harde Røros-klimaet gjør at man har problemer med å få opp ny skog der det tidligere var avskoget.
På Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har man i nyere tid laget en demonstrasjons-stoll, dvs. en horisontal gruvegang, på gamlemåten. Med fyrsetting og hakking. Dette for å demonstrere denne eldgamle gruveteknikken. På bildet ser vi museumspedagog Erik Engebretsen som akkurat har tent på en ny fyrsetting.
Også ved relativt kort brenning flaker berget opp og blir sprøtt. Eksempelvis dersom det tennes opp bål på svaberg og øvrige flåberg. Dette setter spor for all framtid og bidrar til ødeleggelse av flotte bergoverflater som ble dannet under siste istid for ca. 10 000 år siden. Bålbrenning på slike steder er derfor ikke tillatt.
