Vi tar altså utgangspunkt i en fastkubikkmeter rått virke.
Vi tar altså utgangspunkt i en fastkubikkmeter rått virke. Når dette tørker, vil treslaget bjørk ha 8 % volumreduksjon fra fibermetningspunktet til trevirket er nede på 20 % fuktighet. Mange vedprodusenter tørker ned veden til under 20 %, og det kan derfor være rimelig å sette volumreduksjonen for bjørk til ca. 10 %. For andre treslag vil volumreduksjonen kunne være litt forskjellig.
I tillegg til volumreduksjon har vi også flistapet under kappingen. NIBIO har gjort kappe-målinger med motorsag, vedmaskin og kappsag. De kappet i bjørk som var ca. 25 cm i diameter. Det ble kappet halvveis ned i stokken. Bredden på kjeden og hardmetallbladet, samt kuttet ble målt med skyvelære.
• Sverd: 13 tommer
• Kjedebetegnelse: 0,325, 1,3 mm
• Kjedebredde: 5,4 mm
• «Hogstmaskin»-kjede: 0,404”
• Sporbredde: 1,6 mm
• Sverdlengden: 54 cm
• Kjedebredde: 7, 5 mm
• Hardmetallblad
• Bredden ytterst på tanna: 4,6 mm
• Bladets diameter: 68 cm.
Det ble målt 10 kapp for hver enhet. Variasjonen i bredden for Dalen 2054 og kappsaga var svært liten. På motorsaga varierte bredden på kappet mellom 6,8 mm og 8,3 mm. Årsaken til dette er at motorsaga ikke blir holdt så stødig som sverdet på vedmaskinen og kappsagbladet.
Flistap i forbindelse med kappingen, samt krymping under tørking, vil derved redusere en kubikkmeter rått virke med til sammen ca. 13 % i volum. En kbm. rått virke med bjørk vil derfor etter kapping og tørking utgjøre: 1 kbm x 0,87=0,87 kbm. Bjørk med 20 % fuktighet har egenvekt 600 kg per kbm. 0,87 kbm vil derfor veie 522 kg. I Norsk Standard 4414 Ved til brensel er det i tillegg B satt opp typiske vekter for de forskjellige størrelser av vedsekker.
Det bør bemerkes at disse vektene vil kunne variere noe, men er altså såkalte typiske vekter. Ikke minst vil stablingsmetodene i storsekkene variere noe fra produsent til produsent.
Tar vi utgangspunkt i disse vektene får vi følgende antall sekker med tørr ved per fastkubikkmeter rått virke:
