Svært mange friluftsinteresserte nordmenn har lenge gledet seg til NRK sin serie der Lars Monsen besøker våre nasjonalparker. Og søndag 12. januar kom det første programmet der han var på tur i Øvre Pasvik Nasjonalpark. Men glemte Lars virkelig å slukke bålet sitt i forsommerskogen, før han gikk til ro i teltet for natta?
Svært mange friluftsinteresserte nordmenn har lenge gledet seg til NRK sin serie der Lars Monsen besøker våre nasjonalparker. Og søndag 12. januar kom det første programmet der han var på tur i Øvre Pasvik Nasjonalpark. Men glemte Lars virkelig å slukke bålet sitt i forsommerskogen, før han gikk til ro i teltet for natta?
Norsk Ved Forum for vedprodusenter har mange medlemmer som også er skogeiere. Og disse henter råvirket til vedproduksjonen fra egen skog. I likhet med øvrige skogeiere i Norge er de sjølsagt svært opptatt av at risikoen for skogbrann er minst mulig. Som representant for Norges vednæring er Norsk Ved Forum for vedprodusenter også medlem av Skogbrukets utvalg for helse, miljø og sikkerhet. Her har vi bl.a. tatt opp problemstillinger for å redusere skogbrannrisikoen.
Men dessverre brenner det alt for ofte i norske skoger, og i «tropesommeren» 2018 var det riktig ille. Brannstatistikken til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at vi da hadde hele 916 branner i skog og annen utmark, i gjennomsnitt altså mellom to og tre branner hver eneste dag hele året. Men de aller fleste utviklet seg jo på forsommeren, videre utover sommeren og tidlig høst.
Skogbranner i hekke-yngletida er katastrofale for viltet. Nyfødte fugle- og dyreunger brennes levende. Foto: Øyvind Stranna Larsen.
Også i de etterfølgende årene etter 2018 har det vært mange slike branner, mellom 300-400 i året, og særlig på forsommeren i hekke- yngletida. Da ligger fugleunger i sine reir, nyfødte hjortedyrkalver klarer fremdeles ikke å løpe, har ikke mulighet for å følge mora hvis hun må rase av sted for å unnslippe flammene fra en skogbrann. Skogbranner på dette tidspunktet av året, i naturens mest sårbare periode, medfører forferdelige lidelser for viltet vårt: Nyfødte dyr og fugleunger blir brent levende.
Øvre Pasvik nasjonalpark er et urskogområde med særdeles mye tørt trevirke av furu, både stående furugadder/keloner og liggende såkalte læger. Nasjonalparken på hele 119 000 daa/mål er del av et internasjonalt taigaområde som strekker seg langt innover i Finland og Russland. Dersom en skogbrann utvikler seg her vil den kunne få katastrofale følger. Brann vil jo lett kunne spre seg pga. alt det tørre, svært lettantennelige og tyririke furuvirket.
Slukningsarbeid vil være svært vanskelig i dette avsidesliggende og vegløse området i nasjonalparken. Responstida for slukking vil derfor være lang også pga. stor avstand til nærmeste brannstasjon i Kirkenes, rundt 10 mil unna.
Programmene til Lars er fantastiske skildringer av Norges flotte natur, og han har en unik evne til å formidle sine opplevelser. VG hadde en redaksjonell kommentar der hans program fra Øvre Pasvik blei rost «opp i skyene». VG skriver: «Hele Norges Lars Monsen er som den beste kameraten vi aldri har møtt.» Hele 834 000 fjernsynsseere så reportasjen fra Øvre Pasvik nasjonalpark søndag 12. januar. Og det vil nok også framover være en del seere som kommer til å gå inn på NRK sine nettsider for å få med seg de flotte friluftsopplevelsene som formidles. Kanskje vil seertallene runde en million.
Populariteten til Lars Monsen har også medført at han har meget stor påvirkningskraft. Men VG skriver i tillegg: «Han er feilbarlig. Han gjør tabber.»
I § 3 i «Forskrift om brannforebygging» finner vi følgende bestemmelse: «Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.» Programmet viste allikevel at Lars Monsen la seg til å sove med et brennende bål nedenfor teltet. Dette var svært dårlig formidling av hvordan man SKAL opptre under utøvelse av friluftsliv. Kan han ha slukket bålet seinere på kvelden etter at filmopptakene var gjort? Men det fortalte ikke programmet oss seere noe om. For programmet viste tydelig at han etter å ha tatt på seg ei ansiktsmaske for å unngå midnattssolas lys gjennom natta, la seg til å sove med et brennende bål nedenfor teltet. Det gir svært dårlige signaler til landets friluftsinteresserte: «At det kanskje ikke er nødvendig å slukke et bål før det forlates? For det gjør jo ikke friluftsguruen Lars Monsen.» Men slokking er det altså juridisk krav om, i Forskrift om brannforebygging.
Når Lars valgte å ta turen sin i forsommerskogen i Øvre Pasvik burde han også benyttet muligheten til å fraråde folk å brenne bål i skog og mark i denne naturens mest sårbare periode for viltet vårt. Det gjorde han ikke.
Og han burde derfor sjøl kun benyttet stormkjøkken, gassbluss el., og ikke bål på turen. Dessverre fikk vi i 2015 en liberalisering av reglene for bålbrenning. Tidligere hadde vi en bestemmelse med et forbud mot bålbrenning i skog og mark i perioden 15.4-15.9. Dette kunne nok virke litt spesielt for folk i Nord-Norge, og i fjellskogbygdene for øvrig i landet, der snøen ofte ligger lenge etter 15.april. Men hvorfor laget ikke myndighetene da en bestemmelse der man kun tillot bålbrenning på snødekke i skog og mark, i denne forbudsperioden? I stedet fikk vi i den nye forskriften fremdeles et generelt forbud mot bålbrenning i perioden 15.4-15.9. MEN, dessverre med en generell mulighet for bålbrenning også i denne perioden. Og den muligheten blei gitt i situasjoner der det ifølge forskriften nå står: «Det er åpenbart at brann ikke kan oppstå».
«Dispensasjonsmuligheten» er det åpenbart svært mange som benytter seg av i den generelle forbudsperioden i den grønne årstida, med svært dårlig resultat. For vi har veldig mange branner i skog og annen utmark. I perioden 1.1-2018-1.1-2025 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap registrert hele 3061 branner i skog og annen utmark. Skogbrannene utvikler seg særlig på forsommeren, i viltets mest sårbare periode, i hekke- og yngletida. I perioden 2018-2024 skjedde 64 prosent av slike branner( 1963 stk.) i månedene mai, juni og juli. Altså i hekke-yngletida. Lars Monsen gjennomførte sin tur i perioden 7. juni til 14. juni. Norsk Institutt for bioøkonomis avdeling på Svanhovd i Pasvikdalen opplyser at dette er akkurat den perioden da elgkalver fødes i området. Konsekvensen av en skogbrann er da katastrofale både for skog, øvrig natur og dyreliv. Særlig for nyfødte fugle- og dyreunger som under en skogbrann kan bli brent levende.
